Godkjenning av senkesett, lover og forskrifter

Hei!

Jeg ser mange skriver at en bil må ha minimum 11cm klaring for å få godkjent senkesett. Samtidig ser jeg diverse om dato og alder på papir på hjulstillingskontroll. Men, HVOR står dette oppført i lover og forskrifter? Håper noen kan vise meg dette for jeg finner ikke noe sted det står at bilen må ha minimum 11cm klaring f.eks. Hvor mye klaring har en Ferrari f.eks...? Har en diskusjon med en kollega jeg gjerne skulle ha vunnet... Krav om 11cm vil jo tilsi at de færreste nyere biler kan senkes.

Eneste tipse jeg kan gi deg er å ringe NAF. de reklamerer iallefall at de hjelper deg med alle spørsmål om bilem og trafikk loven.

kan jo bare høre om de kunne sende det til deg på mail. men jeg sender deg link med. Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften)

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?do ... -0918.html

ps. da er det bare begynne å lese =)

Den satt jeg og leste i går og finner absolutt ingenting om krav til høyde mellom bakke og understell, laveste punkt eller noen ting. Ser også at dette praktiseres meget forskjellig. Skal ta meg en tur på trafikkstasjonen jeg tror jeg.

§ 12-1. Aksler, fjærer, belter og støtdempere på bil

1. Bils aksler, fjærer og hjul med dekk må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største aksellast eller boggilast.

2. Bil skal være tilfredsstillende avfjæret. Fjæringen må være tilstrekkelig avdempet.

3. Uoriginale støtdempere

3.1 Uoriginale støtdempere (deriblant nivåregulerende støtdempere), hjelpefjærer e.l. som f.eks. har til hensikt å gjøre bilen bedre egnet som trekkvogn eller bedre egnet til stor bagasjeromsbelastning kan monteres på bil uten spesiell godkjenning. Hensikten med monteringen må imidlertid ikke være å øke bilens tillatte totalvekt eller tillatte aksellast/boggilast eller for å heve eller senke bilen utover det som er normalt nivå for vedkommende biltype og årsmodell. Montering av uoriginale deler/utstyr som nevnt må ikke gjøres i stedet for reparasjon av nedseget fjær.

3.2 En forutsetning for montering av uoriginale deler/utstyr som nevnt er at angjeldende biltype og årsmodell finnes med i dele-/utstyrsfabrikantens lister over biler som utstyret er egnet for og at delene/utstyret monteres etter fabrikantens anvisninger.

3.3 Ved montering av nivåregulerende støtdempere forutsettes det dessuten at disse på lett måte skal kunne senkes til normalt nivå etter kjøring med tilhenger eller stor bagasjeromsbelastning. Monteringsanvisningen for nivåregulerende støtdempere skal bl.a. anvise en sikker måte å montere luftslangene på. Ved siden av betjeningsinnretningen/påfyllingsventilen for slike støtdempere skal det festes et skilt (etikett) med følgende påskrifter på norsk, dansk eller svensk:

- Bilen må senkes til normalt nivå etter kjøring med tilhenger eller stor bagasjeromsbelastning.

- Bilens tillatte totalvekt eller tillatte aksellast/boggilast må ikke overskrides.

3.4 Er det i det enkelte tilfelle grunn til tvil om delene/utstyret på forsvarlig måte kan monteres på angjeldende biltype og årsmodell, skal det foruten monteringsanvisning også kunne fremlegges dokumentasjon fra bilfabrikanten for at delene/utstyret kan benyttes på angjeldende bil.

3.5 Ved montering av nivåregulerende støtdempere, hjelpefjærer e.l. på biler med ventil som reduserer bremsetrykket bak etter nedfjæringen, skal det kunne fremlegges monteringsanvisning og dokumentasjon fra bilfabrikanten som nevnt i nr. 3.4. Dokumentasjon kreves imidlertid ikke når bilfabrikanten selv har nivåregulerende støtdempere som fabrikkmontert utstyr eller ekstrautstyr for den aktuelle bilmodellen og dette kan dokumenteres ved instruksjonsbok, tilbehørskatalog eller på annen fullgod måte.

3.6 Liste, monteringsanvisning og dokumentasjon, eventuelt instruksjonsbok eller tilbehørskatalog, som nevnt foran, skal alltid medfølge bilen, med mindre regionvegkontoret har gjort anmerkning i vognkortet om godkjent montering av uoriginale støtdempere, hjelpefjærer e.l.

§ 7-1. Forholdet til EØF-typegodkjenning m.m.

Dette kapittel kommer til anvendelse når andre bestemmelser ikke er fastsatt, jf. kap. 3-5.

§ 7-2. Reparasjon, ombygging og oppbygging av kjøretøy

1. Definisjoner

1.1 Understell: Den komplette enhet bestående av ramme eller underdel (bunn) i selvbærende karosseri, for- og bakstillinger, hjul, styreinnretning, motor og drivverk.

1.2 Karosseri: Den enhet som sammen med understellet utgjør det komplette kjøretøy.

1.3 Ramme: Den bærende enhet som karosseriet samt for- og bakstilling, hjul, styreinnretning, motor og drivverk er montert til.

1.4 Selvbærende karosseri: Karosseri hvor bunn og overdel er bygd i ett, som er spesielt forsterket og som for- og bakstilling, hjul, styreinnretning, motor og drivverk kan monteres direkte til – eventuelt via korte rammeseksjoner - uten at særskilt ramme under hele kjøretøyet er nødvendig.

1.5 Hovedkomponenter på motorsykkel: Motorsykkel består av to hovedkomponenter:

- ramme

- motor.

1.6 Reparasjon: Utbedringer av slitasjemangler, karosseri- og rustskader mv., herunder utskifting av deler og komponenter, som kan anses som vanlig vedlikehold og som ikke er å anse som ombygging eller oppbygging, jf. pkt. 1.7 og 1.8.

1.7 Ombygging: Forandringer som medfører at kjøretøyets tekniske spesifikasjoner, utseende mv. blir endret i forhold til den utførelse kjøretøyet hadde ved første gangs registrering i riket, eventuelt i forhold til den utførelse det senere er godkjent med av godkjenningsmyndigheten, men hvor endringen ikke er av større omfang enn at kjøretøyet som helhet anses som samme kjøretøy som det opprinnelige kjøretøyet.

1.8 Oppbygging: Produksjon/sammensetning av kjøretøy av nye og/eller brukte deler, av to eller flere kjøretøyer, eller av deler og kjøretøy som nevnt i kombinasjon, til et kjøretøy som tidligere ikke har vært godkjent i riket.

2. Reparasjon av kjøretøy

2.1 Kjøretøy skal framstilles for regionvegkontoret til ny godkjenning etter reparasjon av omfattende skade i forbindelse med kollisjon, utforkjøring e.l.

2.2 Kjøretøyet anses som reparert bl.a. når:

2.2.1 karosseri til kjøretøy med ramme (ikke selvbærende karosseri) blir skiftet ut med karosseri av samme type og det ikke foretas omfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.

2.2.2 ramme skiftes ut med ramme av samme type uten at det foretas omfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.

2.2.3 en forpart og en bakpart fra to kjøretøy med selvbærende karosseri av identisk type sammenføyes, og det ikke foretas omfattende utskiftning av deler og komponenter for øvrig.

2.2.4 én av hovedkomponentene på motorsykkel, motor eller ramme, repareres eller skiftes ut med identiske deler på motorsykkel. Dette gjelder uavhengig av om det tidligere er godkjent ombygging av den andre hovedkomponenten.

3. Ombygging av kjøretøy

3.1 Kjøretøy skal framstilles for regionvegkontoret til ny godkjenning dersom det foretas ombygging eller endring av kjøretøyet som gjør at det ikke lenger er i samsvar med vognkortet. Det samme gjelder andre ombygginger eller endringer av kjøretøy som har betydning for trafikksikkerheten, eksempelvis i bærende konstruksjoner, styring, forstilling, bremser mv.

3.2 Kjøretøy anses som ombygd bl.a. når:

3.2.1 personbil (M1) ominnredes til varebil (N1), og omvendt.

3.2.2 karosseri til kjøretøy med chassisramme (ikke selvbærende karosseri) skiftes ut med karosseri av samme eller tilnærmet samme type, f.eks. 4-dørs til 2-dørs, og det ikke foretas omfattende ombygging eller utskifting av deler og komponenter for øvrig. Det forutsettes at karosseriet det skiftes til passer rett på rammen, uten modifikasjon av festepunkter og lignende.

3.2.3 det monteres ekstra aksel, og det ikke foretas omfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.

3.2.4 én av hovedkomponentene på motorsykkel, motor eller ramme, bygges om eller skiftes ut med ikke-identiske deler. Denne hovedkomponenten kan bygges om eller skiftes ut flere ganger.

3.3 Ved ombygging som innebærer at kjøretøyet faller inn under definisjonen for annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyet registreres/omregistreres til den gruppe som kjøretøyet i ombygd utførelse hører inn under.

4. Oppbygging av kjøretøy

4.1 Kjøretøy som er oppbygd, skal før det tas i bruk, fremstilles for regionvegkontoret for godkjenning.

4.2 Kjøretøyet anses som oppbygd bl.a. når:

4.2.1 karosseri til kjøretøy med ramme (ikke selvbærende karosseri) blir skiftet ut samtidig eller i forbindelse med omfattende utskiftning av andre deler og komponenter f.eks. rammen.

4.2.2 karosseri til kjøretøy med ramme skiftes ut med karosseri av annen utførelse, og/eller når karosseriet det skiftes til ikke passer rett på rammen uten modifikasjon av festepunkter og lignende.

4.2.3 selvbærende karosseri er skiftet.

4.2.4 ramme er skiftet ut samtidig eller i forbindelse med at omfattende utskifting av andre deler og komponenter er foretatt.

4.2.5 begge hovedkomponentene på motorsykkel, motor og ramme, bygges om eller skiftes ut med ikke-identiske deler.

4.3 Ved godkjenning av oppbygd kjøretøy skal de tekniske krav som er angitt i denne forskrift og som gjelder for kjøretøy som registreres første gang i riket på angjeldende tidspunkt, legges til grunn for godkjenningen. Dog kan oppbygd kjøretøy fritas for vesentlige destruktive prøver, som f.eks. kollisjonsprøver, dersom relevant dokumentasjon kan fremlegges fra kompetent, uavhengig laboratorium eller tilsvarende for at kjøretøyet oppfyller de krav som skulle vært kontrollert ved slike prøver.

4.4 Dersom Toll- og avgiftsdirektoratet har gitt fritak for oppbyggingsavgift fordi det dreier seg om oppbygging etter skade, og det oppbygde kjøretøy er av samme type som det opprinnelige kjøretøy, bortfaller kravet i pkt. 4.3.

5. Understellsnummer

5.1 Når reparasjon eller ombygging av kjøretøy vil medføre at kjøretøyets understellsnummer blir beskadiget eller fjernet, skal kjøretøyet før reparasjon påbegynnes, og etter at reparasjon er utført, men før kjøretøyet på nytt tas i bruk, fremstilles for regionvegkontoret. Etter nærmere avtale mellom regionvegkontoret og vedkommende verksted, person, firma mv. som skal utføre reparasjonen, kan dog erklæring fra den som utfører reparasjonen om at understellsnummeret er blitt beskadiget eller fjernet, godtas ved den etterfølgende kontroll/godkjenning uten at kjøretøyet på forhånd er fremstilt for regionvegkontoret. Slik avtale må eventuelt inngås før reparasjonen påbegynnes.

5.2 Ved reparasjon eller ombygging av kjøretøy som har medført at kjøretøyets understellsnummer er blitt beskadiget eller fjernet, skal kjøretøyets opprinnelige understellsnummer angis på nytt ved preging eller tilsvarende i rammen/karosseriet.

Hvis rammen/karosseriet i forbindelse med reparasjon og/eller ombygging blir skiftet, angis på samme måte kjøretøyets opprinnelige understellsnummer. Har den/det innsatte ramme/karosseri annet understellsnummer innpreget fra før, skal dette samtidig overstrekes på en slik måte at det fortsatt er leselig.

5.3 Ved ombygging av motorsykkel skal hovedkomponentene motor og ramme utstyres med et varig identifikasjonsnummer, dersom de ikke er utstyrt med dette. Det påhviler den som fremstiller kjøretøyet for godkjenning å dokumentere benyttede hovedkomponenters opprinnelse, ved fremleggelse av registreringsdokumenter, kvitteringer eller lignende.

5.4 Oppbygd kjøretøy skal utstyres med understellsnummer.

5.4.1 Understellsnummer for enkelt kjøretøy tildeles av regionvegkontoret. Nummeret skal i alminnelighet være samme bokstav-/sifferkombinasjon som i kjøretøyets kjennemerke.

5.4.2 Understellsnummer ved produksjon av flere kjøretøy tildeles av produsenten. I spesielle tilfelle kan dog forholdes i samsvar med pkt. 5.4.1. Hvis ramme/karosseri som kjøretøyet er bygd opp av har understellsnummer innpreget fra før, skal dette overstrekes på en slik måte at det fortsatt er leselig, når annet understellsnummer blir tildelt.

5.4.3 Understellsnummer skal være angitt ved preging eller tilsvarende i rammen eller i egnet del i bærende konstruksjon når kjøretøyet ikke har ramme. Det skal være plassert slik at det er godt synlig og utført slik at det vanskelig kan fjernes eller endres.

5.4.4 Det påhviler eieren av kjøretøyet å føre bevis for at kjøretøyets identitetsmerking (understellsnummer, typebetegnelse mv.) er riktig, når det oppstår tvil om dette.

6. Registreringsdokumenter

6.1 Når registrert kjøretøy har fått understellsnummer innpreget ifølge bestemmelsene i pkt. 5.1 skal det gjøres anmerking om forholdet på registerkortet og i anmerkningsrubrikken i vognkortet. For avregistrert kjøretøy gjøres anmerkning på registerkortet. Tilsvarende anmerkninger gjøres også om andre forhold som vil ha betydning under senere kontroller.

6.2 Når registrert kjøretøy etter ombygging er endret slik at det ikke lenger er i samsvar med det som er angitt på registreringskortet og i vognkortet, rettes registreringskortet, og det utstedes nytt vognkort, samtidig som Motorvognregisteret tilsendes melding på blankett nr. 227a. For avregistrert kjøretøy rettes registreringskortet.

6.3 Oppbygd kjøretøy meldes til registrering på ny blankett nr. 221 (opprettes nytt registerkort). Oppbygd kjøretøy som oppfyller betingelsene i pkt. 4.4 skal beholde sitt opprinnelige registreringsår, men oppbyggingsåret anmerkes i vognkortet.

For kjøretøy som er oppbygd her i landet, kreves ikke at blanketten er stemplet av tollvesenet. I stedet skal framlegges særskilt bevis for at oppbyggingsavgift er betalt i den utstrekning det er fastsatt at slik avgift skal svares.

7. Krav om dokumentasjon

For kjøretøy som repareres/ombygges/oppbygges slik at vitale deler på kjøretøyet – ramme, karosseri, bremser, lysutstyr, styring, motor, fjærer, støtdempere, felger, dekk osv. – avviker fra den utførelsen som er foreskrevet eller tillatt av kjøretøyfabrikanten og/eller fra den utførelse som kjøretøyet hadde ved første gangs registrering i riket, skal det fremlegges dokumentasjon fra kjøretøyfabrikanten eller fra kompetent, uavhengig laboratorium for at de benyttede deler er egnet og at kjøretøyet etter reparasjonen/ombyggingen/oppbyggingen har tilfredsstillende kjøreegenskaper og vil tåle de påkjenninger det kan regnes med å bli utsatt for.

Slik dokumentasjon som nevnt i første ledd, kreves ikke dersom kjøretøyet på de aktuelle punkter med rimelighet kan kontrolleres av regionvegkontoret.

0 Endret ved forskrifter 6 des 2006 nr. 1371 (i kraft 1 jan 2007), 17 april 2007 nr. 419.

Men, det står ingenting hos Lovdata om minimums høyde på bil, jeg har sendt mail til vegvesnet der jeg ber om paragrafene for ombygning av kjøretøyer.

Var på trafikkstasjonen og det viser seg at vegdirektoratet har utarbeidet generelle retningslinjer til kjøretøyforskriftens kapittel 7 om nettopp senking:

---------------------

Det kan til orientering nevnes at det i Vegvesenets håndbok 072, ”Fartsdempende” tiltak, er et krav til fartshumpers utforming, og at det anbefales at disse har en maksimalhøyde på 10 cm. TÜV har også som hovedregel at senket bils hjuloppheng/understell skal kunne passere over en forhøyning lagt på tvers av kjøreretningen med lengde 800 mm og høyde 110 mm.

Vegdirektoratet finner ikke å kunne anbefale senking til lavere frihøyde enn dette for hjuloppheng/understell, og det presiseres at slik senking ikke skal tillates.

---------------------

Men, om man da har TÜV-papirer til bilen så skulle man mene at det ikke var behov for å kontrollere høyden siden TÜV allerede har godkjent senkesettet for biltypen? Dette gjelder altså ved ombygging (høres drastisk ut for senking.) så "standardbiler" som Ferrari kan fint ha så lav høyde de vil i forhold til dette.

Får spørre de om å se på TÜV papiret de snakker om. Og det skal være original!

Var på trafikkstasjonen og det viser seg at vegdirektoratet har utarbeidet generelle retningslinjer til kjøretøyforskriftens kapittel 7 om nettopp senking:

---------------------

Det kan til orientering nevnes at det i Vegvesenets håndbok 072, ”Fartsdempende” tiltak, er et krav til fartshumpers utforming, og at det anbefales at disse har en maksimalhøyde på 10 cm. TÜV har også som hovedregel at senket bils hjuloppheng/understell skal kunne passere over en forhøyning lagt på tvers av kjøreretningen med lengde 800 mm og høyde 110 mm.

Vegdirektoratet finner ikke å kunne anbefale senking til lavere frihøyde enn dette for hjuloppheng/understell, og det presiseres at slik senking ikke skal tillates.

---------------------

Men, om man da har TÜV-papirer til bilen så skulle man mene at det ikke var behov for å kontrollere høyden siden TÜV allerede har godkjent senkesettet for biltypen? Dette gjelder altså ved ombygging (høres drastisk ut for senking.) så "standardbiler" som Ferrari kan fint ha så lav høyde de vil i forhold til dette.

Det er pga bil importtøren som tar inn bilen som er ny som godkjenner dette. feks, jeg diskuterte soting av bil vinduer. og han fra bil tilsynet ble lettere irritert og sa: hvis det er sånn at du skal ha dette godkjent. så må du høre med importøren, få dette skriftelig. hvis han godkjenner dette er lovlig og en orginal del/kapitel så har vi ingenting å si. vi er bare et mellom ledd mellom importøren og statens veier.

så hvis du bestiller deg en bil. i butikken. så senker du den, soter alle vinduene, legger til store hjul og virkelig kjører på. så blir den godkjent. men når man begynner å senke bilen med såkalt "uorginale deler" så er ikke dette noe orginal og de setter seg virkelig på bakbeina så lenge du ikke har tuv. men i tuv papirene mine (H&R7Bilstein) så står det en hel rekk som jeg må måle. av stand mellom hjul og hjulbue, avstand mellom asfalt og gulve på bilen, avtand mellom asfalt og kjøre lys osv.

Har vært på tilsynet lokalt her flere ganger og de tviholder på 11cm regelen. Står under bilen med vater, trekloss og meterstokk. Ser vel egentlig ganske dumt ut.

Jeg liker å hisse opp disse karene så det ble en større diskusjon om hvordan det kunne være slike regler. Tok da opp (som nevnt over) dyre sportsbiler som er lave fra fabrikk. Da ble de etterhvert litt mykere og innrømte at denne regelen var de ikke helt fornøyd med og visste ikke hvordan de skulle stille seg til slike ting.

Uansett.. det var en der med en passat og den var "bare" 10,5 cm opp til en liten fals på en understellsdel og da var det ikke snakk om godkjenning.. hehe.. håpløst! Han hadde papirer på alt sammen!

Fangere og plastikk har ingen betydning..

jeg har jo godkjent en del BMW her i drammen + en Impreza WRX alle bmw er senket 60/40. utom impreza. den hadde Bilstein PSS9 coilovers. men her i Drammen må du kjøre oppå en 4søylet løftebukk. bilen blir løftet og de bruker gjekken som sitterfast i bukken til å måle med. løfter den sånn ca 11cm +/-

målingen skal kun skje fra askjel til askjel. ikke fra fanger til fanger. ble jeg fortalt. men iallelfall. de dytter så denne gjekken bakover mellom askjelene. er den ikke nær noe, ser du på TUV papirene og ser om det står det samma på fjær/demper/coilovers. Jeg fikk en go tone med han som har tatt bilene mine og han fortalte det at. kjøp prødukter ifra norge med tuv så er det svært lite ploblem. de likte ikke kina tull eller no name deler. sånt ble slakta. pga ingenting er godkjent og bilen er ikke forsvalig i Norsk trafikk.

Lover for godkjenning senkesett:

1. Dagsformen til fyren som godkjenner

2. TUV og hjulstillingspapirer

Kjøp produkter ifra Norge? Mener du da å handle de i Norge?

Det spiller fint lite rolle om du kjøper HR fjører i Norge eller i Tyskland.. akkurat samme papiret som følger med. Kina tull? og no name høres ut som noe som ikke har TUV papirer uansett..

ja jeg skrev det kanskje litt vrient, men menter at de skal ha TUV papirer. samma om du kjøper i norge eller tyskland. men jeg glemte å si at de så om jeg hadde tatt 4hjuls kontroll.

nei kina tull og no name produkter har ikke TUV, men det er faktisk veldig mange som tunner bilene sine med å kjøpe billige deler ifra ebay uten TUV. med impreza´n min. måtte de se om jeg hadde satt i blå slanger. da måtte jeg le. bare pga jeg hadde byttet wrx scoopet til wrc sti scoopet. men nok om impreza. ble ikke fornøyd og gikk tilbake til bmw =) ble veldig lei å bli stoppet nesten vær mnd pga de jaktet etter turbo biler som ikke er har papirene i orden. og de gikk utover de som hadde papiren i orden også. ARG =)